<strong>Panelovn Glamox</strong>Panelovn Glamox

Designhistorie. Glamox i Molde ble på 1980-tallet refinansiert. Med ny kapital startet de et omfattende produktutviklingsprogram. Tegnebrett og gamle maskiner ble skiftet ut med computere og datstyrte produksjonmaskiner. Produktutviklingsjef for varme var Hallvard Haugstøyl for lys Torbjørn Skogsrød. I denne perioden utviklet de nye produkter både innenfor varme og lys. Panelovnen ble en suksess helt fra lanseringen i 1984 – og har blitt solgt i flere hundre tusen eksemplarer. Den er fortsatt i salg. Mitt bidrag var innenfor ny prinsippløsning, med vekt på produksjonsbetingelser (unngå sveising) og formgivning, for å få frem et ønsket uttrykk. Ovnen fikk Merke for God design 1988 og Design-Auswahl 88 Design Center Stuttgart.

<strong>Industridesigner Raymond Loewy</strong>Industridesigner Raymond Loewy  
Arkitektene Charles og Ray EamesArkitektene Charles og Ray Eames


Design mellom næring og kultur
Utover på 1950-tallet foregikk det en debatt i designmiljøet i USA. Debatten dreide seg om to ulike orienteringssyn på utøvelsen av designyrket. Det ene synet stod for en selvbevist elitetankegang som la vekt på moralen foran økonomien, og ennå en ”åndelig” forpliktelse fra designerens side ovenfor sitt eget verk og publikum. Den andre retningen, som representerte en mer demokratisk tone, dreide seg om å gi bedriftens kunder hva de ville ha til enhver tid (Jeffrey L. Meikle 1990). De to retningene representerer slik sett ulike fagpolitiske syn på utøvelsen av yrket. Den ene retningen påberoper seg å stå for produksjonsmessig kvalitet og nye moderne linjer uten overflødige detaljer. Funksjonen vektlegges i formgivningen. Denne retningen hadde røtter i europeiske kunstindustrielle ideer og eksponeres gjennom det amerikanske prosjektet Good Design på 1950-tallet. Utøvende designere skimtet til Europa og var imot streamline som de benevnte som formalisme. Noen fagutøvere både i Europa og USA gikk svært langt i sitt syn på design. De mente at designeren skulle arbeide på eget grunnlag uten innblanding fra andre. Gjennom egne ideer kunne de få frem kvaliteter ved produktet og på den måten påvirke folks smak. De ønsket en folkebevegelse som ivaretok inntressen som vektla produktets ”gode form” sett ut i fra faggruppens eget syn. Det kan se ut som om de står for et syn på design som innbefatter ønsket om at designeren både skal være den som lærer folk om god design, altså påvirke samfunnet til det ”beste” for forbrukeren, og samtidig være den praktiske formgiveren i en og samme person. I begrepet design ligger en dobbelhet som kan beskrives både innenfor kultur og industri. Industriprodukter tilhører både gjenstandskulturen som har med et samfunns identitet å gjøre, men er også driver av økonomisk fremskritt. Denne spenningen mellom industri og marked på den ene siden og kultur og samfunn på den andre har alltid følgt designprofesjonen. Dette kom tydelig frem i debatten i USA på 1950-tallet.
Parallelt med de designerne som har arbeidet i samarbeid med andre fagutøvere i komplekse produktutviklingsprogram har en sidegren av industridesign arbeidet innenfor mindre avansert teknologisk produksjon. De er forankret i håndverkstradisjonen og utvikler egne prototyper for salg til de som måtte produsere eksemplene. Produktene tar ofte utgangspunkt i designerens egen smak. De fleste produkteksemplene er beregnet for bruk i hjemmet. De to prosjektretningene er forankret i inntressefelt der formfrihet settes opp mot produksjonens styrende kompleksitet. Det sier seg selv at tekniske apparater, transportmidler og komplekse produkter ikke kan oppstå som prototyper på designerens verksted.

Per Farstad

<strong>Designhistorie. Per Farstad - Merke for God design 1988. </strong>Designhistorie. Per Farstad - Merke for God design 1988.


Glamox i Molde ønsket å utvikle en gulvlist som varmelist - Termolink. Listen gir jevn temperatur i rommet og er plassbesparende. Den har muligheter for uttak av elektriske kontakter der man måtte ønske. Den skulle ha et nøytralt utseende. Til varmelisten designet vi ekstern temperaturstyringsenhet for vegg. Prosjektleder Glamox Hallvard Haugstøyl og formgivning Per Farstad.

<strong>Temperaturstyringsenhet</strong> for GlamoxTemperaturstyringsenhet for Glamox  
<strong>Støpseluttak på varmelisten TermoLink</strong>Støpseluttak på varmelisten TermoLink  
  

Ostehøvelsett - Merke for God Design 1989

I samtale med Trygve Bjørklund, eier av Ostehøvelfabrikken på Lillehammer, startet jeg å tenke ut en ny design på den tradisjonsrike ostehøvelen som hans far hadde designet i 1925. Gjennom tegning og modellering kom vi frem til, ikke bar en ny ostehøvel, men et nytt ostehøvelsett. Det besto av en ostehøvel for fast ost, en høvel for myk ost og en ostekniv for smøreost.

Omslagsdesign: Stian HoleOmslagsdesign: Stian Hole

Design i praksis

Hvordan skal du få noe nytt - en idé, et nytt samarbeid eller et nytt produkt - til å bli til noe interessant og relevant for andre? Hvordan finner prosjekter, produkter og virksomheter sin form? Design og innovasjon er noe som må utvikles - med og for andre. Hvordan jobbe godt og effektivt tverrfaglig, med ledere, ingeniører, håndverkere, kunstnere, markedsfolk, faktiske brukere eller andre fagfolk som er involvert i prosessen?

Denne boka gir deg en rekke nyttige innganger til kreative prosjekter:
-hjelp til å foreta gode valg underveis
-støtte til å tenke og tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid
-teorier som øker forståelsen av design- og innovasjonsprosesser
-tips til få frem mangfold og nytenking
-hjelp til å holde fokus underveis
-metoder for å nå målet
-innsikt i hvordan gode ideer kan bli til noe funksjonelt, lønnsomt, meningsfullt, uttrykksfullt og bærekraftig.

«Design i praksis» vil være nyttig både for studenter på feltet og for profesjonelle utøvere.

Verket «Forged and red» (2014-2015). Therese Mathiesen. Foto: Nina TofteVerket «Forged and red» (2014-2015). Therese Mathiesen. Foto: Nina Tofte

OMSTILLING I NÆRINGSLIVET OG BRUKERSTYRT INNOVASJON

I den offentlige debatt om omstilling i næringlivet er bruk av teknologi og økonomi som oftest nevnt. Jeg mener at et viktig forhold i innovasjonsdebatten er utelatt.

Historisk skjer industriell nytenking innenfor tre retninger: - nye materialer, nye prosesser og nye sosiokulturelle samfunnsforhold. Forskning og nytenkning innenfor de to første kategoriene gjennomføres som oftest i og av tekniske miljøer. All industri- og samfunnsutvikling er forankret i teknologisk utvikling. Men her glemmer vi de mange innovasjoner som har skjedd og skjer med basis i kulturelle forhold, samfunn i forandring og nye behov som dermed oppstår hos kunden. Disse forholdene er lett å overse her til lands da vi i Norge prioriterer råvarer, teknologisk skipsfart, oljeindustri, råvarebasert oppdrettsnæring og vektlegger industriell stordrift.
Settes brukeren i sentrum for nytenking skapes også nye formålstjenlige løsninger. Industridesigneren i sin tilnærming til industriell utvikling lener seg ikke bare på teknologi, men setter også brukeren i sentrum for sin nytenkingsprosess. Gjennom historien finner vi mange gode eksempler hvor kundefokus har ført til produkter, systemer og løsninger med stor suksess. I Norge har vi flytoget som går til og fra Gardermoen som et eksempel. Her eksisterte teknologien; - materialer og prosesser. Utviklingsprosjektet vektla kunden i sin innovasjon. Industridesignere, grafisk designere, klesdesignere og arkitekter jobbet med ingeniører og økonomer mot en felles løsning. Og sammen skapte de en av de sterkeste merkevarene vi har i dag. Et annet eksempel er mobiltelefonene til Nokia og Ericson på slutten av 90-tallet. De brukte samme teknologi, men hadde forskjellig stil og design. Nokia henvende seg til et yngre marked, mens Ericson kommuniserte sitt design mot det pengesterke Businessmarkedet. Dette gikk ikke som forventet, da de med dress og drakt også kjøpte Nokia fordi de ønsket å fremstå som unge og moderne. Så kom Apple og tok over verdenshegemoniet, et godt eksempel på ny teknologi forankret i opplevd estetikk – altså brukervennlighet.
Kanskje det viktigste eksemplet på innovasjon er Volkswagen Golf 1974. Her dreide det seg ikke direkte om ny teknologi, nye materialer og nye industrielle prosesser, men forståelsen av nye samfunnsforhold og familiemønstre. Designteamet med Giorgetto Giugiaro i spissen, fikk i oppgave å tenke nytt. Ut fra brukerundersøkelser utviklet de en familiebil som var relativ kompakt utenpå og romslig inni. Den dannet en ny bilklasse som vi i dag kaller «golfklassen». Utgangspunktet var oljekrisen i 1971, folk flyttet inn til byene, fikk færre barn og hadde derfor behov for en mindre bil. Setet kunne slåes ned og luken bak gjorde opplasting lettere når de skulle ut av byen i helgene.
Innovasjon skjer ikke bare innenfor naturvitenskapelig tenking. Innovasjon kan også oppstå i sosiokulturelle forhold.

Foto: Designinstituttet i OsloFoto: Designinstituttet i Oslo


UNDERVISE DESIGNERE
Som fag har designpedagogikk både en teoretisk og praktisk side. Teoretisk dreier det seg om å beskrive og drøfte oppdragelse gjennom undervisning, og belyse forholdet til individ, næringsliv, samfunn og kultur. Praktisk dreier det seg om ulike undervisnings- og oppdagelsestiltak som legger til rette for læringsprosesser for å tilegne seg kunnskap og ferdighet, holdninger, normer og verdier, og som ivaretar utviklingen av de ulike sidene ved en studentens personlighet.
Forholdet mellom teori og praksis i designpedagogikken kan enklest uttrykkes slik at den primære hensikten med det teoretiske arbeidet er å bidra til en mer reflektert og forbedret praksis etter endt utdanning.

<strong>Foto: Birgit Helene Jevnaker</strong>Foto: Birgit Helene Jevnaker


HVERDAGSPRODUKTER
Vi som forbrukere i overflodssamfunnet ”velger” med andre ord i noe større grad de varer og tjenester vi bruker i dagliglivet. Det står oss fritt å kjøpe Cola eller Pepsi, Volvo eller Audi. Om vi tar pølsen på 7-Eleven eller i kiosken på hjørnet, handler klær på Fretex eller Hennes & Mauritz, sammenligner vi kvaliteten og/eller nytten med konkurrentenes tilbud. Den løsningen vi mener er sterkest på kvalitet, pris eller har høyest nytteverdi, setter standarden for de øvrige i produktkategorien. Funksjon vil ofte være forutsetningen, men den emosjonelle verdien kan være avgjørende. Vi kjøper ofte en mening. De produktkvalitetene vi oppfatter, er både materielle og immaterielle (emosjonell), ofte basert på symbolske og erfarte kjennetegn. Det er derfor flere hensyn å ta når designerne og teamet tar fatt på innovasjonsarbeidet. Det er fruktbart at kunden og kundens behov kommer i sentrum når utviklingsgruppen skal prøve seg frem til og definere ønsket kvalitet. Når design og kvalitet virker godt sammen, kan det påvirke markedsandeler, oppnådde priser, lønnsomhet og kostnader (produksjon, logistikk, kommersialisering, gjenbruk etc.).

<h3>GOD DESIGN</h3>

GOD DESIGN

Jeg har alltid brent for hverdagsprodukter. Industridesignutdanningen i Oslo på 70-tallet var farget av professor Torbjørn Rygh. Målet for oss i hans utdannelse var å komme ut i industrien og tilføre designprosjektene bruksfunksjonelle fordeler. En bedre verden for alle. Gode løsninger for brukeren forenes i bruksfunksjon, materialvalg og opplevd estetikk. Flytoget til og fra Gardermoen er et godt eksempel på god funksjonell estetikk i alle ledd.

<h3>HISTORIEN</h3>

HISTORIEN

Å gå på historiske plasser i byen gir meg en poetisk tilnærming i tiden. Blod Swept Lands and Seas of Red markerer hundreårsdagen for utbruddet av første verdenskrig. Kunstverket er laget av keramiker Paul Cummins, med tilretteleggelse av scenograf Tom Piper, og består nå av 888 246 keramiske valmuer som gradvis vil fylle hele Tower berømte vollgrav i London.

<h3>SE</h3>

SE

Vår identitet er nært knyttet til opplevelser. Det finnes ikke noe menneske som står overfor et inntrykk som en ren nøytral iakttaker. Mennesket eksisterer alltid innenfor en verden av skjønnhet og heslighet.

<h3>HØST</h3>

HØST

Når luften er klar, og det er like før frosten setter inn, kjenner jeg en tiltrekning til naturen. Det er den rå lukten i neseborene, den kjølige luften i ansiktet og alt som bryt i naturen. Fargene. Det forgjengelige. Noe klorer seg fast i livet.

<h3>SKYENE</h3>

SKYENE

Hvordan er det å møte forandringer med alt det innebærer av bevegelser og nye forhold? Å ligge på ryggen i gresset og beskue skyene får tankene i flukt. Noen ganger stanser de ved en hendelse.

<h3>TUR I SKOGEN</h3>

TUR I SKOGEN

En vanvittig frihetsfølelse kommer over meg når jeg løper i Nordmarka. Solens stråler som leker seg mellom trestammene, angen de ulike årstidene gir og skogbunnens tekstur og farger er naturens estetikk.

<h3>UNDER BYEN</h3>

UNDER BYEN

Hva som finnes av kabler, rør og ledninger under byen og som kommer frem når vi graver har alltid fascinert meg. Høsten 2012 ble alle kabler som lå i kanaler under Bentsebrua tatt opp. De er ca. 20 cm tykke. De lå i en kveil i en konteiner og for meg så jeg "kunsten" i "søplet".

<h3>BILLEDKUNST</h3>

BILLEDKUNST

Mark Rothko, www.markrothko.org, er min favorittkunstner. Her er No 6. Violet, Green and Red. 1951. Jeg hadde bare sett bilder av han i bøker frem til november 2007 da han hadde retrospektiv utstilling i Roma på Pallazzo delle Esposizione, www.palazzoesposizioni.it. Det er en åpenbaring å stå foran Rothkos bilder.